Nåværende mikrobiomforskning for Parkinsons sykdom • MDS-kongressen 2025

Og i dag har jeg gleden av å intervjue professor Paul Wilmes, professor i systemøkologi ved Luxembourg Center for Systems Biomedicine i Luxembourg. Paul holdt et foredrag 6. oktober på kongressen om mikrobiomets tarm-hjerneakse ved Parkinsons sykdom. Så Paul, takk for at du er med oss ​​på podkasten.

Hvordan liker du Kongressen så langt?

Dr. Paul Wilmes: Det er en glede, Tiago. Først og fremst, ja, jeg liker Kongressen veldig godt. Så langt har den vært veldig stimulerende på en rekke forskjellige nivåer. Det er selvfølgelig et vakkert sted, men vitenskapen jeg har blitt eksponert for har vært rett og slett bemerkelsesverdig.

Professor Tiago Outeiro: Har du sett noen interessante presentasjoner du ønsker å trekke frem?

Dr. Paul Wilmes: Jeg syntes at diskusjonene i går om alfa-synuclein [00:01:00] og dets rolle i patogenesen var veldig interessante, også i sammenheng med at man må vurdere andre amyloidproteiner. Så det var noe jeg ikke hadde blitt eksponert for på den måten. Og jeg syntes det var veldig interessant.

Og det tror jeg også er viktig, i sammenheng med å veilede vårt eget arbeid med tarmmikrobiomet ved Parkinsons sykdom.

Professor Tiago Outeiro: Jeg er veldig glad for å høre det, for siden jeg jobber mye med dette feltet alfa-synuclein, blir jeg alltid glad for å høre at folk er begeistret for temaet. Og jeg vet at du jobber mye med dette også. Kan du fortelle lytterne våre hva du dekket i presentasjonen din?

Dr. Paul Wilmes: Ja, så i presentasjonen min dekket jeg i bunn og grunn alt fra de første studiene som hadde blitt utført på tarmmikrobiomet ved Parkinsons sykdom. Helt til de nyeste studiene, hvorav vi har utført noen få for å virkelig se på hva som er funksjonelt relevant i sammenheng med tarmmikrobiomet ved Parkinsons sykdom.

Så jeg utdypet i utgangspunktet også [00:02:00] hvorfor man bør se på tarmmikrobiomet ved Parkinsons sykdom. Hvordan kan det enteriske nervesystemet da bli påvirket av endringer i mikrobiomet, for eksempel, slik vi har vært inne på alfa-synuklein eller andre, for eksempel, amyloidproteiner som produseres av tarmmikrobiomet som kan kryssfrøede alfa-synuklein, noe som fører til aggregering og deretter spredning opp via vagusnerven inn i hjernestammen. Så det er elementer jeg dekket. Og så fremhevet jeg spesifikt også fra de tidligste studiene for omtrent et tiår siden om tarmmikrobiomet. Hva har vi lært, hvilke vanlige organismer finnes? Som forhøyet i sammenheng med Parkinsons sykdom, som for eksempel akkermansia-bakterier.

Så det finnes ganske mange fellestrekk som vi har lært om i løpet av det siste tiåret. Men det viktigste er at man kommer til det punktet hvor man faktisk forstår hva som er årsaken eller konsekvensen [00:03:00] av sykdommen, og spesifikt om det finnes patogene mikrobiomer, spesielt i sammenheng med Parkinsons sykdom.

Så hvordan kan vi egentlig identifisere hva som er årsaksmolekyler, patogene agenser som for eksempel kan forårsake feilfolding og aggregering av alfa-synuclein? Derfor har vi også gjennomført en rekke studier der vi også har sett på prodromale stoffer.

Så Parkinsons sykdom, så idiopatisk REM-søvnforstyrrelse. Så hvilke endringer varierer tidlig. Og spesielt, hva er funksjonelle forskjeller, og hvordan kan disse deretter kobles til selve sykdommen? Og der har vi sett interessante funksjonelle endringer, spesielt i forhold til glutamatbiosyntese, så vel som for eksempel i uttrykket av flagelliner. Så disse er selvfølgelig bestanddelene av flageller, av bakterier, og de er svært immunogene, og vi ser veldig klare forskjeller der. Og så er det sentrale spørsmålet selvfølgelig om disse forskjellene også er knyttet til [00:04:00] tarmbetennelse og potensielt nevroinflammasjon. Dette er hovedelementene jeg dekket gjennom presentasjonen min.

Professor Tiago Outeiro: Nei, selvfølgelig. 

Det var fantastisk. Jeg var der, og jeg likte det veldig godt, og jeg synes det er et så fascinerende felt. Og jeg ville bare nevne noe, fordi vi snakker mye om tarmmikrobiomet, men selvfølgelig har vi også andre mikrobiomer, munnmikrobiomet og hudmikrobiomet.

Som spesialist, hvordan ser du på disse andre mikrobiomene som muligens relevante også i sammenheng med Parkinsons sykdom og til og med andre sykdommer selvfølgelig? Men er dette noe du også tenker på, eller fokuserer du bare på tarmmikrobiomet foreløpig?

Dr. Paul Wilmes: Vi er også veldig interessert i andre kroppshabitater og mikrobiomene vi finner der. Vi har for eksempel jobbet mye med det orale mikrobiomet og sett på overføring av spesifikke mikrobielle stammer fra munnhulen til tykktarmen. Og det har vært epidemiologiske koblinger [00:05:00], for eksempel i sammenheng med oral helse og deretter en hel rekke kroniske sykdommer, inkludert nevrodegenerative sykdommer, og det kan også være et viktig kroppshabitat å se på. Så vi vurderer det, selvfølgelig studerer vi også at vi ennå ikke har publisert om disse emnene, men vi er i ferd med å teste hypoteser der også.

Så absolutt er de andre kroppsvanene også veldig relevante. Jeg vet at det også er ganske stor interesse, for eksempel å se på organismer i hodebunnen, og om det også kan være endringer i mikrobiotaen. Så ja, jeg tror det er forståelig at vi først og fremst har fokusert på tarmen, fordi det er der vi har mest mikrobiell biomasse.

Men det er også tydelig at det finnes andre kroppshabitater som vi må se nærmere på. Og så til slutt, det vi spesielt så på veldig tidlig, det vi så nærmere på, er nesemikrobiomet. Også [00:06:00] at sammen med Mollenhauer og det vi ikke hadde sett, var det svært avgjørende endringer. Så det var litt uklart, vil jeg si, når det gjelder resultatene, var det ingen sammenhengende signaturer i sterk kontrast til tarmen for Parkinsons sykdom. Så dette er absolutt noe vi fortsatt er interessert i og forfølger, og det er selvfølgelig svært relevant, ikke minst i forhold til for eksempel dobbelttreffhypotesen.

Professor Tiago Outeiro: Ja. Og selvfølgelig er dette veldig relevant i sammenheng med disse sykdommene på grunn av kostholdsvaner. Så det kan potensielt være en måte å også forstyrre mikrobiomet og kanskje justere det mot mer gunstige mikrobiomer. Har du noen tanker om dette?

Dr. Paul Wilmes: Ja, så jeg berørte i utgangspunktet kort dette også i sammenheng med presentasjonen min. Det som er interessant å observere er at vi ser organismer beriket med Parkinsons sykdom som ofte er assosiert med for eksempel dietter som er lave i fiber. Så du [00:07:00] får berikelser i disse organismene. Ettersom de faktisk lever av andre komplekse karbohydrater. Og i den sammenhengen lever de av det ytre slimlaget i tykktarmen. Og det er for eksempel akkermansia, hovedsakelig akkermansia muciniphila. Men det finnes en rekke stammer beskrevet innen den arten.

Så du har berikelser hos de med Parkinsons sykdom. Du har også berikelser hos andre slimløsende organismer. Og derfor er kosthold virkelig et potensielt overbevisende tiltak. Man kan potensielt argumentere for et fiberrikt kosthold. Vi har også noe arbeid der sammen med Brit som for tiden er under revisjon.

Så jeg kan ikke snakke for mye om det, men det vi finner der er at gjenstridig stivelse ser ut til å være gunstig. Og til slutt. Vi har også gjort noen tiltak, for eksempel med terapeutisk faste, og det ser også ut til å være gunstig i sammenheng med Parkinsons sykdom, og har til og med ført til en forbedring av motoriske symptomer.

Det [00:08:00] finnes potensielle måter vi via mikrobiomet potensielt kan modulere sykdomssymptomer på. Men det er selvfølgelig mye mer arbeid som gjenstår der. Og til slutt må det endelig bevises at det finnes årsakssammenhenger mellom mikrobiomet og Parkinsons sykdom.

Og hvis disse blir etablert, vil det føre til spesifikke mål, hvordan vi deretter kan manipulere mikrobiomet utover kostholdsintervensjoner. Det finnes for eksempel forskere som bruker CRISPR Cas, for eksempel, til å faktisk redigere eller konstruere mikrobiomet. Så de er veldig, veldig tidlige, tror jeg når det gjelder utvikling, men de er veldig spennende.

Jeg tror det er muligheter for hvordan vi kan modulere mikrobiomet. Og når det gjelder Parkinsons sykdom, forhåpentligvis føre til gunstige resultater.

Professor Tiago Outeiro: Så det er mye å se frem til i fremtiden, men også mye håp. 

Og Paul, det var det vi ønsket å dekke. Er det noe annet du [00:09:00] ønsker å nevne som vi kanskje ikke har dekket?

Dr. Paul Wilmes: Det jeg igjen er spesielt interessert i er mulige patogene agenser som i bunn og grunn kommer fra mikrobiomet, et bestemt område. Det jeg for tiden jobber med er faktisk små proteiner produsert av mikrobiomet, hvorav de aller fleste, ifølge vår analyse, faktisk er immunogene.

Og dette åpner opp et helt nytt område som vi er veldig begeistret for. Og det er åpenbart også umiddelbart knyttet til potensielle nye mål. Ja, det må jeg si. Jeg holder deg oppdatert på utviklingen der. Tusen takk, Tiago. Igjen, det var virkelig fantastisk å snakke med deg. 

Professor Tiago Outeiro: Takk, Paul. Det var en glede å snakke med deg. Jeg inviterer alle lytterne våre til å gå og se på arbeidet ditt. Vakkert arbeid, og jeg er sikker på at de vil lære mye, og vi vil alle lære mye av deg. Så jeg håper du kan bli med oss ​​igjen på fremtidige MDS-møter også for å fortelle oss om fremgangen din.

Dr. Paul Wilmes: Det vil jeg gjerne gjøre. Takk.

Professor Tiago Outeiro: Takk. Så [00:10:00] takk til alle som lyttet. Bli med på våre kommende podkaster. Ha det sånn.